Hva koster hytta deg hvert døgn?

KOMMENTAR: Det finnes mange regnestykker på hva hytta koster deg hvert døgn. Men stemmer tallene?

Nettavisen skrev på lørdag at hytta koster deg 3375 kroner per døgn. Regnestykket tar utgangspunkt i en hytte til 3 millioner. Kostnaden per døgn vil selvfølgelig variere stort mellom ulike hytteeiere, men vi mener regnestykket i mange tilfeller blir feil. Vi vil derfor prøve å komme frem til et tall som passer bedre for den gjennomsnittlige hytteeier.

Regnestykket

Regnestykket til Nettavisen tar utgangspunkt i en hytte av litt høy standard. En pris på 3 millioner er derfor et fornuftig tall. Eiendom Norge sin prisstatistikk for fjellhytter ble nylig lagt frem. Den viser at en gjennomsnittlig hytte koster 1 875 000, men på enkelte populære destinasjoner er medianprisen hele 3 500 000.

Pris per døgn tar utgangspunkt i hvor mange dager en bruker hytta. Nettavisen bruker 20 dager i sin beregning. Ifølge en tidligere undersøkelse fra Prognosesenteret tilbringer vi i snitt 49 dager på hytta. Det finnes nok mange som bare bruker hytta 20 dager i året, men tallene gir mer mening om en bruker et representativt tall.

Nettavisen legger opp til en egenkapital på 900 000. Det gir 2 100 000 i lån, som de beregner nedbetalt over 25 år med 2,75% rente. Det gir en månedskostnad på 9700, totalt 116 000 per år. Med fratrekk for avdrag og skattefordel blir dette 45 000 per år.

Med Nettavisen sin oppstilling:Lånekostnader: 45 000
Forsikring: 2500
Vedlikehold: 12 000
Strøm/oppvarming: 5000
Kommunale avgifter: 3000
Årlige utgifter: 67 500 kroner.

Nettavisen får da en døgnpris på 3375 kroner om en fordeler dette på 20 dager. Vi mener det er mer representativt å bruke 49 dager, noe som gir en døgnpris på 1370 kroner per døgn. Det er en vesentlig lavere pris per døgn.

Hva koster det å leie?For å sette døgnprisen i perspektiv kan en tenke seg en familie som ønsker å leie tilsvarende hytte. Å leie en hytte i fellesferier kan fort koste 15-25 000 per uke eller 5-9000 for en helg. Regner en da 4-5 uker i fellesferier og 5 helger gir det en leiekostnad på rundt 120 000 per år. Det vil si en døgnpris på 2450 kroner. De fleste vil sannsynligvis bruke vesentlig mindre tid på hytta dersom en leier, så 49 døgn er nok litt høyt. Om en ser for seg to fellesferier og 3 helger gir det en pris på 65 000 per år, tilsvarende kostnadene for å eie hytte.

Avdrag og prisvekstDet er også en diskusjon om en bør regne inn avdrag på lån når en ser på hva hytta koster deg. Avdragene må betales, og er derfor penger ut av kontoen. Samtidig er dette penger som går med til å redusere gjelden på hytta, og kan dermed sammenlignes med å putte penger på sparegrisen.

I regnestykket til Nettavisen har en valgt å holde avdrag utenfor. Hvis en legger inn avdrag på ca 60 000 per år, blir totalkostnaden nesten det dobbelte. I et regnestykke for hvordan en hytte påvirker økonomien bør en ta høyde for avdragene, for det er mye penger hver måned.

Prisvekst eller penger ut av kontoEn annen faktor som bør nevnes er inflasjon og prisstigning. De siste 4 årene har hytteprisene økt med 3-5% hvert år. Før det var de omtrent i ro i 2-3 år, mens det var en betydelig prisstigning i perioden før dette. Mye tyder på at hytteprisene skal fortsette å stige i flere år fremover. En ny generasjon av hyttekjøpere er nå i ferd med å gå inn i hyttemarkedet. Mange middelaldrende mennesker har i mange år har hatt høy prisvekst på egen bolig, og stadig flere av disse vil være kjøpesterke hyttekjøpere i tiden fremover.

Hvis en ikke skal regne penger ut fra konto blir regnestykket et helt annet. Om en regner en prisvekst på 3% per år kan en tenke seg at hytta blir verdt 69 000 mer per år etter skatt. Og i dette regnestykket kan en også se bort fra avdrag, for det er jo penger som brukes på eget lån. Totalt kommer en da positivt ut med egen hytte. Verdistigningen gjør at en tjener 2000 per år. På samme måte som mange i praksis har bodd gratis i egen bolig, vil mange oppnå prisstigning på hytta tilsvarende det en har av kostnader. Denne fortjenesten får en i så fall ut i fremtiden, det går fremdeles 127 500 kroner ut fra konto hvert år frem til hytta selges.

Usikkerhet og forventningerDet er flere faktorer i dette regnestykket som er svært usikre. Renten kan gå opp med flere prosent, og prisutviklingen kan gå feil vei. De populære skidestinasjonene øker ofte mye i verdi, mens andre hyttefelt kan faktisk oppleve prisnedgang. Om renten går opp kan også nedgang i boligprisene smitte over til hytteprisene.

Vedlikeholdskostnader på 12 000 er nok også lavere enn det en kan forvente. Det gir bare litt over 100 000 kroner over en periode på 10 år. Her vil det også variere mye ut fra hvor gammel hytta er og hvordan den er bygget.

Det er også viktig å tenke på ekstra kostnader som hyttelivet medfører. Mange ønsker dobbelt par med ski, nytt interiør, flere dager i skitrekk og ekstra reisekostnader når en først er på hytta. Her må den enkelte ta sitt eget regnestykke for å se hvor mye dette vil koste.

Noe mer enn bare økonomiFor mange blir dette bare tall. Den som ønsker å finne roen på hytta må ofte kjøpe sin egen hytte for å leve ut hyttedrømmen til det fulle. Mange ønsker friheten til å reise på hytta akkurat når det passer best. For mange handler det om natur, frihet og det gode liv på hytta. Det gjelder det å finne en destinasjon og hytte som passer til lommeboka.